Group of senior and young people at physiotherapy doing exercise

Intervalltrening er mer effektivt

Intervalltrening og høy puls to-tre ganger i uka er mer effektivt enn vektreduksjon og moderat trening hver dag, mener forskere.

 

Vår tids folkesykdom, metabolsk syndrom, kan føre til blant annet hjerte- og karsykdom, høyt blodtrykk, fedme, høyt kolesterol og diabetes.

I dag er det vanlig å anbefale moderat trening med lange økter for mennesker med metabolsk syndrom.
Men nå viser en ny studie fra fagmiljøet på trening ved Det medisinske fakultetet ved NTNU at kort og hard trening gir bedre helsegevinst for disse pasientene. Faktisk kan intervalltrening være mer effektivt enn å gå ned i vekt.
Studien viste at 47 prosent av pasienter som gjennomførte intervalltrening i fire måneder, ble kvitt syndromet – mot 36 prossnt blant de som trente med moderat intensitet.

Treningsgruppene brukte like mange kalorier per treningsøkt.
Det betyr at de som trente med moderat intensitet hadde lengre treningsøkter enn de som trente intervaller med høy intensitet, og at det faktisk var treningsintensiteten som utgjorde forskjellen mellom gruppene.

 

Les også: Tre ting du bør vite om palmeolje

 

Reverserer syndromet
For å bestemme hvilken treningsintensitet som virket best i behandling av metabolsk syndrom, ble 32 pasienter med gjennomsnittlig alder på 52 år, delt inn i tre grupper.
Én gruppe trente aerob intervalltrening og én trente med moderat intensitet tre ganger i uken i fire måneder. Den tredje gruppa fikk treningsråd fra fastlegen sin.
– Denne studien viser at trening generelt, men intervalltrening spesielt, er i stand til å delvis eller fullstendig reversere metabolsk syndrom, sier stipendiat Arnt Erik Tjønna som ledet studien sammen med professor Ulrik Wisløff ved Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk ved NTNU.
– Det virker som dette er en lovende behandlingsstrategi som absolutt bør prøves ut på større grupper.

 

Orker å trene mer
– Dagens retningslinjer for fysisk trening kan være for generellr for denne gruppen av personer, hvor de fleste har hatt en inaktiv livsstil i mange år, sier forskerne.
– Vår erfaring er at det å gi råd om intervalltrening to-tre ganger per uke får folk raskt i form. Den eneste bivirkningen er at de orker å trene mer, tar opp gamle rutiner med turer i skog og mark i helgene og altså trener mer.
– I motsetning til dette er vår erfaring at personer som ikke har trent på mange år, og som får råd om å helst trene hver dag, ikke klarer å gjennomføre dette over tid.
– Vi skjønner at dette kan virke provoserende på mange som mener at det er umulig for folk flest å trene med slik høy intensitet, men vi tør påstå at alle klarer dette.
– Det er ikke utmattende trening, men trening med en intensitet som er cirka 20 pulsslag under det maksimale for hver enkelt.
Dette tilsvarer at man arbeider med store muskelgrupper som det å gå i motbakke, sykle, svømme, gå på ski eller løpe i fire perioder på fire minutter hvor man skal være ganske andpusten (slik at det er anstrengende å prate), men ikke fryktelig stiv i beina – og man skal klare fire minutter ellers er det for hardt.
– Vi har gjennomført tilsvarende trening i gamle pasienter med hjertesvikt. Og når selv de klarer det, så er det rimelig stor sjanse for at folk flest også greier det, sier Tjønna.

 

Kondisjon viktigere enn vekt
Forskerne har studert hvorfor intervalltrening var bedre enn annen type trening. De finner blant annet at kondisjonsnivået økte med 35 prosent med intervalltrening, men bare med 16 prosent med annen trening.
Samtidig fikk de et sprekere hjerte, bedre mitokondriefunksjon – altså økt evne til å produsere ”drivstoff” for musklene -, bedre blodårefunksjon og bedre regulering av blodsukker i blod, muskler og fett.
Videre fant forskerne at begge treningsgruppene reduserte vekten sin like mye.
Kombinert med at de som trente intervall reduserte flere av risikofaktorene assosiert med metabolsk syndrom, tyder dette på at det kan være viktigere å komme i form enn å oppnå vektreduksjon.
– Selv om fedme og mangel på kondisjon begge kan føre til tidlig død som følge av hjerte- og karsykdommer, ser det ut til at kondisjon er viktigere for å forebygge dette, sier Tjønna.
Disse funnene antyder derfor at det kan være viktigere for helsepersonell å prøve å øke kondisjonen til slike pasienter i stedet for å starte behandling av overvekt, fedme, type-2 diabetes ved hjelp av andre behandlingsprinsipper.

Studien er publisert i tidsskriftet Circulation.

Artikkelen er skrevet av Anne Steenstrup-Duch og levert i samarbeid med gemini.no.