3588.jpg

Fet og trent – Spiller det noen rolle?

Det er ikke uvanlig å høre utsagnet at det er bedre å være fet og trent enn å være tynn og utrent, men stemmer dette? Forskningsteamet til O’Donovan tok for seg å undersøke hvorvidt det var noen forskjell i blant annet fettfordeling på kroppen mellom de som er trent og ikke trent, fet eller tynn.

Tidligere forskning har vist faren for utvikling hjerte og karsykdom er større hos de som er fete og utrent enn hos de som er fete men godt trent. Det er i tillegg blitt vist at mennesker som er fete men godt trent har lavere risiko for tidlig død enn mennesker som er tynne men dårlig trent. En stor risikofaktor for utvikling av både diabetes II og hjerte og karsykdom er bukfett (viceralt fett). Bukfett finner en lagret rundt organene i buken, og har vist seg å være lavere hos godt trente mennesker med lik BMI. Mye fett i leveren er også en faktor som er forbundet med økt fare for hjerte og karsykdom. Denne studien tok for seg å se på forskjeller mellom fire grupper med forskjellig nivå av fysisk form og overvekt.

Metode

Det ble delt inn i fire forskjellige grupper. Den første gruppa var tynn, trent og aktiv. Gruppe nummer to var tynn, utrent og inaktiv. Den tredje gruppa var fete, trent og aktiv. Siste gruppa var fete, utrent og inaktiv.

Livviddemålinger ble brukt til å skille mellom fete og tynne deltakere. Livvidde mindre enn 90 cm ble satt som kriterium for å bli regnet som tynn og livvidde over 100 cm ble satt som kriterium for å bli regnet som fet. Maksimal O2-test og et fysisk aktivitetsskjema ble brukt for å avgjøre fysisk form og aktivitetsnivå. Absoluttverdi for maksimalt oksygenopptak (l/min) ble brukt for at overvektige ikke skulle bli undervurdert på grunn av høyere vekt. MR (magnetic resonance) ble brukt for å måle bukfett og fettnivå i leveren.

Resultat

Det var signifikant forskjell i livvidde mål, BMI og total fettmengde på kroppen mellom deltakerne som var tynne og deltakerne som var fete. Livvidde varierte fra 76-90 cm blant de tynne og 101-136 cm blant de fete. BMI låg rundt 24 for de tynne og 33-34 for de fete. Fettmassen var dobbelt så stor for de fete som for de tynne (ca 16 liter mot ca 37 liter). Det var ingen forskjell i maksimalt oksygenopptak mellom gruppa som var fet og trent og gruppa som var tynn og trent. Det var heller ingen forskjell mellom gruppa som var fet og utrent og gruppa som var tynn og utrent. Gruppe som var fet og utrent hadde signifikant lavere maksimalt oksygenopptak enn begge de trente gruppene, mens gruppa som var tynn og utrent bare hadde signifikant lavere maksimalt oksygenopptak en gruppa som var tynn og trent. Ingen forskjell mellom tynn-utrent og fet-trent med andre ord. Tendensen var likevel i favør fet-trent gruppa, og ville nok blitt signifikant med flere deltakere.

Trent mot utrent

De som var fete og godt trent hadde mindre bukfett og lavere fettnivå i leveren enn de som var fete og utrent. Dette kommer klart frem i forholdet mellom bukfett og underhudsfett som låg på 0.5 i den trente gruppa og opp mot 1.0 i den utrent gruppa. Samme tendensen så en blant de tynne deltakerne, men her ble ikke forskjellene signifikante.

Tynn-utrent mot fet-trent

Både bukfett og nivå av fett i leveren var høyere hos gruppa som var fete og trent enn i gruppa som var tynn og utrent. Det var ingen forskjell i forholdet mellom bukfett og underhudsfett mellom gruppene (0.56 i fet-trent og 0.78 i tynn-utrent).

Konklusjon

Det viktigste denne studien viser er at trente har en fordelaktig bedre fordeling av fett på kroppen, med mindre fett lagret som bukfett og i leveren. Dette ser en spesielt i gruppa som var overvektig. I praksis viste dette seg ved at en 0.5 L/min økning i maksimalt oksygenopptak gav en 0.5 L reduksjon i bukfett. Det er ofte lett å bli for opphengt i vekten og fettmassen i seg selv, og ikke ha fokus på de positive forandringene trening kan ha på fordelingen av fett på kroppen. Men denne studien viser at en med fordel kan ha hovedfokus på trening og fysisk aktivitet blant overvektige, istedenfor å ha hovedfokus på selve vektreduksjonen.

En annen interessant detalj en fant i denne studien at til tross for at det var sammenheng mellom bukfett og livviddemål, så fant en ingen forskjell i livviddemål mellom den trente og utrente gruppa. Det kan med andre ord være forandring i bukfett selv om en ikke finner forandring i livviddemål. En stor svakhet i studien er mangel på kontroll av matinntak. Sammensetning av kostholdet over tid har vist seg å påvirke hvor vi lagrer fett på kroppen. I tillegg gir lavt deltaker tall ofte bare tendenser der en med større antall deltakere kunne fått signifikante forskjeller mellom gruppene. Debatten og forskningen kommer til å fortsette. Men det de fleste er enig om er at fokus på trening ved overvekt er viktig, uavhengig av om en oppnår fett-tap eller ikke.

Kilde: O’Donovan et al (2009) Fat distribution in men of different waist girth, fitness level and exercise habit. Inter J Obes. 33:1356-1362